Om oss i Liljeskogen - oppdatert 29.12.2024

Den nederste delen av "OM OSS" skrev jeg dengang hjemmesiden var ny.  Siden da har det skjedd veldig mye, så nå er det på tide å skrive litt nytt.  Sommeren 2021 døde min mann som følge av komplikasjoner etter en trafikk-ulykke. bare 59 år gammel... Å bli alene gjorde det vanskeligere å drive hundeoppdrettet på samme måte som før. Det ble nesten umulig å komme seg på utstillinger da jeg måtte ordne med noen til å passe de hjemmeværende hundene når jeg var avsted, og når jeg hadde valpekull ble jeg veldig bundet til huset i lange perioder.  Men noen ganske få valpekull ble det likevel i 2021 og 2022. Når i tillegg den rasen, Cavalier King Charles spaniel - som jeg har eid og elsket siden 1999, og oppdrettet siden 2001 ble forbudt å oppdrette i Norge - så ble dette et tilbakelagt kapittel i mitt liv.  Selvsagt veldig vemodig å vite at de utallige timene jeg har brukt på å studere rasen, stamtavler - og ikke minst rasens helse - nå er bortkastet, men jeg forstod tidlig hvilken vei det gikk med denne fantastisk gode og snille rasen - så jeg var egentlig forberedt FØR forbudet kom.  Etter 2022 har det ikke blitt født noen valper her i Liljeskogen, men jeg har skaffet meg en fin liten Papillonfrøken, så det er mulig at det kan bli valper igjen her etterhvert.  Jeg har fortsatt en god gjeng av mine kjære Cavalierer boende her i huset, i tillegg til min gamle Japanese Chin, Ajisai, som er født i februar 2011.

 

-----------------

 

OM OSS

 

---------------------------------------------------------------------

Jeg har alltid vært veldig glad i dyr. I oppveksten da mine venninner passet barn - så passet jeg hunder! Alle slags hunder, fra Puddel og Afgansk mynde til Siberian Husky. Hestegal var jeg også, og gikk på rideskole. Jeg dro stadig hjem "hjemløse" katter (selv om min mor var allergisk!) og som 13-årig drev jeg undulat-oppdrett, og studerte ivrig genetikk for å få fram de rette fargene!
Min første egne hund fikk jeg da jeg var 16 år. Det var en stor, svart Labrador Retriever som het Bacio.

Noen år senere, da min mann og jeg hadde bygd hus på gården hans, så ville mine foreldre kjøpe en "innflyttingsgave" til oss. Vi kunne velge mellom en oppvaskmaskin eller en valp...Gjett hva vi valgte! Noen uker senere flyttet Toya, en nydelig liten Golden Retrievervalp inn til oss.

Da Toya døde, 10 år gammel, så bestilte vi en Leonbergervalp. Men det tok svært lang tid før en slik valp var tilgjengelig, så i mellomtiden fikk datteren vår en ny Golden Retriever, Toya II. To måneder senere kom Leonbergervalpen, Anya, og med to slike valper i hus samtidig, ble det ikke mange rolige stunder!

I 1999 var vi på utkikk etter en liten hund til sønnen vår. Vi studerte hundebøker nøye, og valget falt på Cavalier King Charles Spaniel. Og den måtte være ruby. Etter en tids leting fikk vi endelig nydelige, lille Candy fra Atti's Kennel. Hennes fulle navn er "Atti's Candy Sweet As Sugar", og hun lever sannelig opp til navnet! Vi oppdaget at alt det fine som er sagt om rasen, sannelig stemmer! Cavalierer må virkelig være verdens mest elskelige hunder!  I mai - 2001 kom Dina til oss fra Kennel Tibama, også hun var ruby. Candy ble mor til vårt første valpekull i november - 2001, og dermed var "Oppdretter-instinktet" vekket til live igjen! Vi beholdt to ruby tisper fra dette kullet, Ryllis og Sally . I februar - 2003, kjøpte vi vår første black & tan, Carmen, fra Kennel Tibama. Det er disse to fargene, ruby og black & tan, vi først og fremst kommer til å konsentrere oss om. Selvsagt synes vi blenheim og tricolor også er herlige, men de helfargede er våre favoritter, så vi tar utfordringen!

Vi bor i Kvinesdal i Vest-Agder fylke, og har kalt kennelen vår for "Liljeskogen", fordi vi bor i skogkanten, og om sommeren har vi masse liljer i hagen!

Selvfølgelig bor alle hundene sammen med oss inni huset, - og sover rundt omkring i sofaene i stua!!! 
En eller to ganger daglig tar vi alle hundene med på en liten tur i skogen. Skogen ligger jo like bak huset vårt, så hundene løper fritt, og har det kjempegøy!
 

 

 

 

I desember -2008 kom en ny rase inn i livet vårt: Japanese Chin. Det er en rase jeg har gått å drømt om i flere år.  Jeg var heldig å få importert lille Aimi (Sleepyhollow Aimi Amantra) fra England, og hun er helt herlig.  Samme glade og sosiale temperament som cavalierene, og i tillegg har hun gjort det godt i utstillingsringen.  Hun ble Norsk Champion, Norsk Vinner- 2012, Nordisk Veteranvinner-2016, og Norsk Veteranvinner 2016 & 2017.

I februar 2011 hadde hun sitt første og eneste valpekull.  3 vakre Japanese Chin valper!  Dessverre mistet vi den ene hannen da han var 3 uker, og den skjønne, lille tispa, "Blomst" døde fra oss bare 7 uker gammel!  Men den siste valpen, "Ajisai" i kullet overlevde, og ble en staselig  kar, og har blitt både Norsk Juniorvinner-2011, og Norsk Champion.

 

Japanese Chin: Sleepyhollow Aimi Amantra

    Aimi og Hannah

Kelly, Aimi, meg(Eva) og La Paz

HOME