Til Minne / In Memorial
Klikk på bilde eller kallenavn for å komme til hver enkelt hunds hjemmeside
|
JAY (N UCH, DK UCH, NV-13, DKVV-19, NVV-19 Liljeskogens Goldwine King Of Rohan) 26.10.2010 - 02.05.2024 |
|
|
SOTA (Liljeskogens Gloxinia The Dame) 26.11.2010 - 06.03.2024 og POLLY (Liljeskogens Thalia) 17.09.2013 - 06.03.2024 |
|
|
|
|
|
Selveste kongen blant
Liljeskogen-hundene forlot "denne siden av tilværelsen" 2.mai
2024...
I hele 13,5 år fikk
jeg lov å ha min kjære Jay (N DK UCH NV-13 DKVV-19 NVV-19
Liljeskogens Goldwine King Of Rohan) hos meg
Vi har hatt så mye
moro sammen alle disse årene. Det var Jay som fikk meg for alvor
bitt av
"utstillingsbasillen", for han vant mye. Og han har gitt mange fine
valper. Men mest av alt blir han savnet for den personligheten han
var her hjemme i hverdagen
I 2010 hadde
jeg lovet mannen min å ikke beholde noen hannhunder på det tidspunkt
Jay ble født, men jeg visste fra første stund at Jay var noe helt
spesielt - og det innså mannen min også etterhvert - så han var
minst like stolt som meg når Jay gjorde det bra på utstilling. Nå
savner jeg dem begge - for både mannen min og Jay har nå forlatt
dette "jordelivet", men jeg har mange gode minner
|
Disse to eldre damene
fikk vandre over Regnbuebroen sammen
Polly fikk kraftig livmorbetennelse, og var så svekket at hun ikke
ville tåle operasjon og medisinen hjalp ingenting, så eneste utvei
var å la henne få slippe mer smerte
Sota på nesten 13,5 år har skrantet en stund, Hun har har tidligere
blitt operert to ganger for å fjerne svulster bak, men nå hadde det
vokst en svulst som var så stor og ondartet at det ikke var mer å
gjøre - og hun ble tynnere og tynnere, så nå var tiden inne for
henne,
det har bare
vært så vondt å ta den endelige avgjørelsen... Men nå når hennes
venninne Polly skulle dra over Regnbuebroen, så synes jeg det føltes
litt lettere når disse to gamle damene som var så gode venner kunne
reise sammen over Regnbuebroen
Så da fikk de sovne inn tett sammen, Polly holdt labben rundt Sota
Det føles tomt og rart, selv om jeg ennå har en god gjeng hunder
rundt meg. Sota, var den gode, kloke gamle damen, og Polly var tross
sine 10,5 år var en veldig livlig dame som rett som det var stakk
til skogs på full jakt etter en eller annen fugl - eller holdt sin
daglige "bjeffe-revelje" for å samle gjengen når det var tid for
mat. Alltid futt og fart i Polly - helt til livmorbetennelsen kom
med full styrke. (Jeg har tidligere fått operert eldre tisper for
livmorbetennelse med godt resultat, men denne gangen gikk det altså
ikke...). Selv om både Sota og Polly har vært veteraner i noen år,
så hadde de begge såpass sterke hjerter at de ikke hadde behov for
noe medisin, så jeg hadde håpet å få ha de enda litt lengre, men
sånn ble det altså ikke... Dette bildet av Sota og Polly de ble tatt
bare to uker før livmorbetennelsen - og da hadde jeg ingen anelse om
at Polly kom til å bli så syk...
|
|
AIMI (N UCH NW-12, NORDVW-16, NVW-16-NVW-17, NVW-19 Sleepyhollow Aimi Amantra) 12.07.2008 - 30.12.2022 |
BAMSE (N UCH Liljeskogens Be My Bamboo) 20.07.2016 - 30.08.2022 |
|
|
|
| Min dyrebare engelske juvel, og min første Japanese Chin, Aimi, ble hele 14,5 år før hun reiste over Regnbuebroen. Da hadde hun gitt meg mange gleder både her hjemme og i utstillingsringen -og vunnet mange fine titler. Det ble ikke så mange valper etter henne, men den eneste valpen som overlevde i hennes eneste kull - Ajisai (født 23.februar 2011) - ble boende hos meg og har vært til stor glede. | Bamse var en vakker, kjekk og livlig gutt, som raskt ble en av sjefene i gutteflokken. Han hoppet og danset i utstilingsringen, til matmors store fortvilelse, men til tross for sine hopp og sprett, så klarte han å bli Norsk utstillings-Champion. Han elsket å bære på saker og ting - og så snart han så at jeg bar ut bur eller andre utstillingsting i bilen - så ble han helt på styr - for da VILLE han være med :) Kjempemoro å være med matmor på utstilling (selv om hun sukket og stønnet over at han ikke klarte å gå pent og rolig...Men dette tok brått slutt da stakkars Bamse brått fikk trøbbel med et øye. Han hadde da nettopp fått ny offisiell hjerteattest, og alt var fint ellers med gutten. Vi trodde først at han hadde fått et skrap på øyet av en kvist på en skogstur, men det ble bare verre og verre, og til slutt måtte øyet fjernes. Vi trodde da at alt ville gå bra, for han kunne klare seg med ett øye - men bare et par uker etter øyet var fjernet, så begynte det andre øyet også å bule ut og han mistet synet på det øyet også! Det var en svulst som vokste, og da var det ikke annet å gjøre enn å la Bamse få slippe mer plager... |
|
MALIN (NORDVV-18 NVV-18 Liljeskogens Bluebell) 23.05.2009 - 29.12.2021 |
LACEY (DKVV-19 Liljeskogens Irrisitible Rose) 09.04.2011 - 25.07.2022 |
|
|
|
|
I over 12,5 år har jeg fått
lære deg å kjenne, kjære Malin
Du var så snill, så sosial, pen og kjærlig. 12 år er et langt liv
for en hund, og man er heldig om man får ha dem så lenge – men
likevel er det så grusomt vondt å miste de… Malin var så sprek, og
holdt seg så godt, helt til senhøstes da jeg syntes hun begynte å
virke gammel. Ble gråere i barten og de siste ukene forsvant mye av
gnisten i øynene. Men jeg tenkte det var en naturlig følge av
alderdommen.
Men
så begynte hun å spy blod og ble veldig dårlig, så jeg kontaktet
veterinær, og da fikk hun reise over Regnbuebroen og slippe mer
smerte.Mye tydet på at det var en uoppdaget kreftsvulst i magen som
hadde sprukket…Kjære Malin – du er dypt savnet
Du var så snill, og du elsket når det kom besøk, og kunne ikke få
kose nok, så du ble manges favoritt. En pen gammel dame var du også,
som ble både Norsk og Nordisk Veteranvinner i 2018. |
Lacey flyttet tilbake til oss i godt voksen alder. Hun var da en rolig og bedagelig dame, men etter å ha slanket seg ble hun som en sprettball som elsket skogsturer, og hun var veldig kry da hun var sprek nok til å hoppe opp i sofaen :) Hun elsket mat, og var en ekspert på å tigge. Da prøvde hun å stirre "sitt offer" i senk, og om ikke det nyttet, så skrapet hun på oss med labben sin. Det mest fantastiske Lacey visste var å få være med på utstillinger, og etter hun ble slank og fin i pelsen sjorde hun det veldig godt i ringen - og fikk til og med 2 CERT og 3 Res.Cert. Som veteran gjorde hun det kjempebra, og ble Danske Veteranvinner-2019! Som 11-åring begynte hjertet hennes å trøble, så vi måtte ta farvel med henne 25.juli 2022... |
|
HELENA (Liljeskogens Umera Umber-Rose) 07.01.2008 - 31.03.2021 |
TIRIL (Liljeskogens Lady Of The Wood) 07.01.2012 - 01.11.2021 |
|
|
|
| Fine,
snille Helena - du var en morsom frøken. Veldig
oppmerksomhetssyk, og når vi skulle ta bilder hoppet du alltid rundt
rett foran kamera og bjeffet: "Se på meg, se på meg"
Vakker, liten og nett
var du, men ikke særlig glad i hundeutstillinger :)
jeg er veldig glad for at jeg fikk ha deg hos meg i over 13 år
|
Vakre Tiril, du var en smart og utspekulert liten dame. Klokere enn de fleste, og likte å erte de andre. Å stjele de andres leker var det morsomste du visste, og du oppførte deg som en valp helt til en svært hurtigvoksende svulst satte stopper for ditt liv her på denne siden av Regnbuebroen... |
|
LUKAS (Liljeskogens Irresistible Berry) 09.04.2011 - 05.01.2020 |
KELLY (NVV-15 Liljeskogens Karisma Kelly) 25.08.2005 - 29.07.2020 |
|
|
|
 |
|
|
Lukas flyttet tilbake til oss da han var en
eldre, kastrert herreman. Han var en snill og behagelig fyr, med sterk
vilje - og han var en meget sterk motstander av kloklipping ;)
Siden han var kastrert fikk han være i stua sammen med damene hele tiden - og han anså nok dem alle som sitt eget harem :) Han hadde bilyd på hjertet en stund, men vinteren 2020 ble det så mye væske på lungene at kroppen hans ikke ville mer til tross for medisinering. Takk for de årene vi fikk sammen etter du flyttet tilbake hit, kjære Lukas. |
Vår umistelige Kelly har vandret over Regnbuebroen - like før hun skulle fylle 15 år... Kelly var selve Dronningen i hundeflokken, og helt spesiell. De som kjenner meg vet hvor mye hun betydde for meg - og nesten 15 år er lang tid sammen, - og lengre enn man kan forvente å ha en hund - så det blir et stort tomrom etter henne… Hun var så usedvanlig frisk og sprek helt til nå i juli, da jeg merket at hun begynte å skrante. Samme kveld som jeg kom hjem fra et sykehusopphold, ble Kelly fryktelig dårlig, så livet hennes stod ikke til å redde :’( Så sent som i fjor, 2019, deltok hun på utstilling, og ble 3.Beste tispe, nær 14 år gammel! På forrige årskontroll, etter fylte 14 år, hadde hun fortsatt et friskt hjerte, og hjertet var fint helt til det siste. Hun var også MR-scannet fri for syringomyelia i høy alder, og via DNA deltok hun derfor i et forskningsprosjekt i Canada som forsket på cavalierer som var helt FRI for SM i høy alder. Hun var FRI på øyne, FRI på patella 0/0, DNA-testet FRI på både CCS og EFS, og hadde verdens glatteste og mest lettstelte pels – til og med i en alder av nesten 15 år. I det hele tatt var hun min drømmehund og aller beste venn. Kjærlig, men ikke innpåsliten. Hun ga oss ofte og gjerne en klem, forsiktig la hun labbene rundt halsen vår og la kinnet forsiktig inntil vårt (ikke som mange av de andre hundene som nesten legger oss i bakken og gir oss klissvåte snutesuss både i ører, nese og munn…) Tre fine kull med flotte valper fikk Kelly. var hun sååå nær på å bli Champion da hun fikk Res.Cert på NKK-utstillinger (den ene gangen bak sin egen datter, Maica!) Den tittelen oppnådde hun aldri, men hun ble Norsk Veteranvinner i 2015. Håper du ble tatt imot som en dronning på andre siden av Regnbuebroen, elskede Kelly. Vi savner deg hvert eneste sekund! Heldigvis har vi huset fullt av dine barn, barnebarn og oldebarn – måtte de få et like langt og godt liv som deg! |
|
LA PAZ (Liljeskogens Ornated Oliver) 25.08.2006 - 31.05.2019 |
CHERRY (Liljeskogens Johnie's Red Rose) 31.12.2011 - 13.10.2019 |
|
|
|
|
|
| Vår nesten 13 år
gamle "dukkemann" La Paz, fikk vandre over Regnbuebroen bare ca 3
uker etter vi mistet hans søster Mia så brått. Den siste tiden
var La Paz plaget av gikt, og til tross for medisiner de siste
ukene, så ble det så ille at vi måtte si farvel til ham.
Vi har hatt så mange fine år sammen, og vi er så glade for at han
flyttet tilbake til oss som 1-åring. Tidligere eier, Anette,
hadde gjort en flott jobb med grunnopplæring av ham i valpetiden, så
han var nok den lydigste hunden vi hadde - og kunne mange triks <3
La Paz var en liten hannhund på ca 7 kg, og hadde verdens søteste fjes. Til tross for det "dukkesøte" utseende, så var han nok den hannhunden som var høyest på rangstigen her - og særlig Emil så voldsomt opp til sin tøffe onkel.
|
Kjære gode og rare Cherry'en vår som samlet på alt mulig - du var helt spesiell og etterlater et stort tomrom. Det var et sjokk å miste deg så brått. Du hadde riktignok en liten suselyd på hjertet det siste året, men at vi skulle miste deg så brått var helt utenkelig. Du hadde vært ute en tur på verandaen, og da du kom inn, bøyde du hodet akkurat som om du skulle kaste opp - og så bare datt du på siden! Jeg tok deg i armene og løp inn i et stille rom, og du lå der og pustet så stille, så stille - ikke sånn hunder med hjertesvikt gjør - for de hiver etter pusten og har vanskelig for å puste. Nei, du bare lå der i armene mine og pustet så stille, så stille i knappe 10 minutter - så var du borte... Jeg tenkte jo i ettertid at jeg burde ha obdusert Cherry - men der og da var jeg fullstendig i sjokk over å ha mistet henne så brått - at jeg klarte ikke å tenke logisk. Så jeg aner ikke hva Cherry døde av... |
|
FLORIAN (Admiral Neilson Vom Paulinenhof) 23.12.2006 - 18.03.2019 |
MIA (NORDVV-16 NVV-16 Liljeskogens Ornated Oceanlily) 25.08.2006 - 06.05.2019 |
|
|
|
|
|
| Da vi dro til
veterinæren med 12-årige Florian, trodde vi det bare var en "enkel"
analkjertelbetennelse, men så viste det seg ar det var kreft som
hadde spredd seg langt innover i systemet, og Florian hadde det
vondt - så vi måtte ta farvel der og da med den gode, snille og
morsomme tyskeren vår <3 Vi vil aldri glemme deg, snille
Florian "Foffo'en" vår <3 Due to cancer we had to say goodbye to our nice and kind 12 year old german gentleman "Florian" Admiral Neilson vom Paulinenhof (22.12.2006 -18.03.2019). He was such a nice, vigorous and active boy until the last few weeks ... Thank you so much to Heidi and Sven Junghans for letting me take him to Norway many years ago. |
Min nesten 13 år gamle, elskede Mia (NORDVV-16, NVV-16 Liljeskogens Ornated Oceanlily) døde så plutselig på morgenen den 6.mai-2019. Det var så fullstendig uventet :'( Hun var med de andre i gjengen som ut på morgenluftigen, og spiste som vanlig ivrig tørrfór-knottene jeg pleier å strø rundt på gulvet når de kommer inn. Så var jeg ute på kjøkkenet i 10 minutter og ga mat til drektige Tammy, og ordnet med froskosten vår. Da jeg kom inn i stua igjen lå Mia død på gulvet midt i flokken..! Mia hadde et sterkt hjerte, og var uten suselyd på 12-årskontrollen, men hun hadde de siste par årene på sine gamle dager fått noen utvekster i halsen, som var umulige å fjerne, så det plutselige dødsfallet KAN ha hatt noe med disse å gjøre, men jeg vet ikke sikkert… Jeg er veldig glad i alle mine hunder – og alle regnes som familiemedlemmer, men det er ingen hemmelighet at Mia og Kelly (og Mias mor, Sally, som døde 13 år gammel i 2015), har vært de som har krøpet aller lengst inn i mitt hjerte. Heldigvis har vi Mias sønn Emil , og datter Polly her, og noen av deres etterkommere. Elskede Mia, jeg savner deg hver eneste dag <3
|
|
WENDY (Liljeskogens Gorgeous Glorylily) 23.11.2004 - 01.08.2018 |
CHARLIE (Liljeskogens Karisma Kingcup) 25.08.2005 - 12.03.2018 |
|
|
|
|
|
| Den 1. august 2018 måtte vi ta farvel med nesten 14 år gamle Wendy. Hun hadde blitt operert for en stor svulst året før, men det kom stadig igjen nydannelser som førte til stadig nye betennelser og behov for antibiotika-kurer. Siden ny operasjon ville være nytteløst, og hun var veldig plaget av dette, så var det riktige å la henne få slippe. Wendy var en fargeklatt i flokken vår, med stor tro på seg selv - så hun gjerne satte seg OPPÅ en av de andre hundene når det passet henne :) Hun var en av sjefene, og ei herlig morsom dame. Som veteran syntes hun det var veldig moro med utstilling. Vi har dessverre ikke noen valper etter Wendy, for det lykkes aldri å få henne drektig, men hun hjalp til med oppdragelsen av andres valper når hun syntes mødrene var litt for slappe med kustusen ;) Takk for at du var akkurat sånn som du var, morsomme Wendy <3 | Kastrerte Charlie flyttet hjem igjen til oss da han var nesten 8 år, og etter en kraftig slankekur, så ble han en flott og sprek herremann, som elsket å løpe i vår innegjerdede skog på fuglejakt - han kunne holde det gående fra morgen til kveld, og halen viftet som en propell av glede! Charlie hadde et supersterkt hjerte, i likhet med kullsøster Kelly, og på den siste hjertesjekken hans etter fylte 12 år, så var hjertet fortsatt helt fint uten bilyd! Dessverre var han blitt kastrert som 4-åring, så han kunne ikke brukes i avl... Det var en fryd å se hvor lykkelig han var når han fikk løpe fritt, og han var usedvanlig sprek for sin alder - helt til han plutselig begynte å skrante i slutten av februar 2018. Den ellers så matglade gutten ville nesten ikke spise, og hadde mye magetrøbbel. Vi tok mange blod- og urinprøver, men fant ikke ut av hva det kunne være. Men til tross for at han nesten ikke spiste, så begynte magen å vokse. Det viste seg å være en svært hurtigvoksende ondartet svulst, så da var det ikke annet å gjøre enn å hjelpe ham over Regnbuebroen, 12,5 år gammel <3 Savner deg, kjære egenrådige Charlie! |
|
BONITO (Liljeskogens Bonito Baldrian) 05.08.2003 - 08.03.2018 |
CARMEN (Tibama's Golden Charmena) 11.12.2002 - 25.01.2018 |
|
|
|
|
|
|
R.I.P. Bonito 05.08.2003 – 08.03.2018 Verdens snilleste Cavaliergutt som vi fikk ha i nesten 15 år – vi savner deg sårt <3 Hele 14 år og 7 måneder ble du, godgutten vår. Men da ble gikta så vond, så det var vanskelig for deg å reise deg – selv for å komme til vannfatet, så nå var tiden inne for å ta farvel, selv om hjertet ditt fortsatt fungerte godt. Du var ”den snilleste gutten i klassen” og vår aller første hannhund <3 Vi har dessverre ingen valper etter Bonito, for han var ikke særlig interessert i damer. Han hadde bare en stor dameforelskelse i livet, og det var vår gamle golden retrievertispe, Toya, som vi hadde da han var ung. Bonito og Kofi var våre to første hannhunder. Begge var født her i Liljeskogen, og de skilte bare 5 dager, så de lekte sammen allerede i valpekassen. Allerede som valper var de som dag og natt. Kofi var tøff, utadvendt, dameglad og bråkete – så han fikk ofte kallenavnet ”Solan”, mens Bonito var rolig og sindig, så han kalte vi ofte for ”Ludvig” siden de minte oss så om disse figurene i Flåklypa :D Kofi mistet vi for et par år siden, 12 år gammel. Men nå treffes nok våre egne ”Solan og Ludvig” igjen på andre siden av Regnbuebroen, og der treffer nok Bonito også igjen sin ”one and only” ungdomsforelskelse, altså retrieverdamen Toya <3 |
Hele 15 gode år fikk vi med Carmen som ble født 12.11.2002. Men i slutten av januar 2018 var tiden inne til å ta farvel med henne… Hjertet hennes fungerte veldig bra, med bare en liten suselyd (som bare stetoskopet visste var der) – så sånn sett kunne hun nok holdt det gående i en del år til hvis hensikten var å ”sette rekord” – uten å tenke på livskvalitet. Men mye annet på kroppen hennes begynte å bli utslitt av alderdom. Og hun begynte å bli dement, så hun snudde natt til dag, gikk seg vill i stua og bommet på vannskåla - og matlysten ble også borte. Så siden hun hadde så lite livsglede igjen, så innså vi at nå var tiden inne for å la henne få slippe... Carmen (Tibama’s Golden Charmena) har vært en herlig og spesiell dame i sitt lange liv. Vi har så mange gode minner etter denne egenrådige og morsomme madammen, som først som veteran fant ut at utstilling faktisk er GØY. Ellers hadde hun den oppfatning at hvis matmor strødde ut godbiter på gulvet, så var ALLE godbitene hennes, så resten av flokken gjorde best i å holde seg unna. Dette fortsatte faktisk helt til denne siste uka, så selv om matlysten hennes ellers var dårlig, så var ”eietrangen” fremdeles til stede <3 R.I.P. Carmelusken vår. 11.12.2002 – 25.01.2018 <3
|
|
DOTTIE (Liljeskogens Hiawatha Honeysuckle) 06.05.2005 - 14.07.2017 |
BØLLA (Liljeskogens Dream Rose) 11.10.2009 - 06.02.2017 |
||
|
|
|
||
|
14.
juli 2017 måtte vi ta farvel med Dottie (Liljeskogens Hiawatha
Honeysuckle)… |
Den 6.
februar 2017 mistet vi vår herlige, vakre og spesielle ”Bølla”….
Hun ble dårlig kvelden før, og spiste ikke maten sin, så jeg tenkte
jeg skulle ta henne med til veterinæren dagen etter, for jeg skulle
likevel dit med Susie for tannrens. Da jeg stod opp, så trodde jeg
at Bølla sov (hun lå i bur pga hun skulle få fred for de andre siden
hun ikke var i form). Jeg tenkte hun skulle få sove litt lengre, så
jeg luftet de andre, og siden jeg har en god hundegjeng, så tar det
en drøy time. Da jeg kikket til henne igjen, så lå hun i samme
stilling. Jeg dyttet litt til henne – og plutselig skjønte jeg at
hun var død! Hun var bare 7,5 år, men hun ble aldri helt seg selv
igjen etter at hun og Sota var forsvunnet (og etterlyst overalt) i
to døgn i oktober. Det var kuldegrader også i den perioden. Da de
kom hjem, så var det noe rart i blikket til Bølla… Hun har vært litt
annerledes etter denne fryktelige opplevelsen, og siden hun nå også
hadde fått en bilyd på hjertet, så begynte vi for sikkerhets skyld
med litt hjertemedisin. Jeg vet ikke sikkert om det var dette hun
døde av. Hun virket varm og harket i går kveld, så jeg trodde
kanskje hun hadde fått lungebetennelse, derfor ville jeg at
veterinæren skulle lytte på henne og kanskje skrive ut antibiotika
neste dag – men så langt kom vi altså aldri… Verdens beste Bølla har
vandret over Regnbuebroen |
||
|
|
|
LINNEA
(Fuzzyheimen's
Dancing Linnea)
19.07.2005 - 11.06.2016 |
OLA (Liljeskogens Dream O'Dewberry) 29.02.2004 - 11.03.2016 |
|
 |
|
|
|
Linnea har
hatt en liten bilyd på hjertet fra hun var ca 8 år. Da hun var 10,5
år var den gradert til middels, men hun har ikke vist symptomer,
eller hatt behov for medisin. Hun har nok sovet noe mer, og vært
litt rolige enn ellers i det siste, men var fortsatt i bra form og
koste seg på skogsturene + elsket å flørte med hannhundene, selv når
hun ikke hadde løpetid. Hun begynte med vetmedin som forebyggende da
hun var nesten 10,5 år, men bare en kort tid etter; en sen kveld -
bare noen timer etter hun hadde spist maten sin med stor iver
– som vanlig - (for hun har alltid elsket mat, og var en kløpper til
å stjele fra andre)skjedde det fryktelige: Klokka 01 natt til 11.juni-2016, mens jeg satt og så på TV, og alle
hundene som vanlig lå strødd rundt i sofaer, stoler og på gulvet og
sov, så hørte jeg plutselig et dunk, og Linnea falt ned fra puffen
hun lå på. Hun ble stående å pese med hodet ned og bakparten opp.
Hele buken og bakparten hevet og senket seg voldsomt når hun pustet
– og glimtet i øynene var borte, så jeg skjønte at hun måtte ha fått
akutt hjertesvikt. Det tok ikke mer enn et par minutter før hun
trakk det siste åndedrettet og vandret over Regnbuebroen… Så utrolig
fort kan det gå! Det var ingenting kvelden før som tydet på at dette
skulle skje… |
Vi mistet vår kjære Ola på fredag den 11.03.2016 Han ble dårlig rett rundt sin 12-årsdag, og de fleste indre organer sviktet raskt, så buken ble fylt med væske, og gnisten i øynene hans forsvant. Ingen behandling hjalp, så da var tiden inne for å la ham vandre over Regnbuebroen Så sent som for noen få måneder siden travet Ola lykkelig rundt i utstillingsringen – som han elsket -, og jeg hadde håpet å få ha ham lengre, men må jo bare innse at 12 år er en god alder for en hund, og vi har mange gode minner om en herlig gutt som vi var så heldige å få tilbake da han var nesten 4 år.
|
|
LYNNI (Liljeskogens Jubilee Junglequeen) 18.08.2005 - 27.11.2015 |
KOFI (Liljeskogens Classic Coffee) 10.08.2003 - 23.11.2015 |
|
|
|
|
|
|
Sent på kvelden den 27.november 2015 mistet vi vår lille sprettloppe Lynni på 10 år… Den lille frøkna levde livet på høygir, og vi trodde vi skulle miste henne i 2014 pga en kraftig livmorbetennelse, men hun ble da operert, og de fjernet en betent livmor som veide ca 1/10-del av Lynnis totalvekt! Operasjonen var vellykket, til tross for at hun hadde middels bilyd på hjertet, og Lynni kviknet til igjen og ble samme sprettloppa som før - og helt til det siste hoppet hun lett som en fjær opp på både bord, bur og stoler. Men på slutten merket vi at hun ble slappere enn vanlig, og vi fant etter hvert ut at det var en form for lungebetennelse - og dette sammen med svekket hjerte - lovet ikke så bra... Hun fikk medisiner, og hadde god bra matlyst helt til døgnet før - da begynte hun å puste veldig tungt, hun spydde og det kom noen fryktelige lyder. Så var det slutt... Og Lynni vandret over Regnbuebroen <3 Vi har mistet vår lille, spretne 5,5 kilos energibunt, som elsket alle, og som var elsket av alle, men som hadde en helt spesiell plass i matfars hjerte <3
|
23.november 2015 vandret Kofi-gutten over Regnbuebroen, og vi sitter igjen med gode minner om en aktiv og nysgjerrig hund som vi fikk ha i over 12 år. Kofi var vår datter Line sin favoritt helt fra han var valp. Han hadde hjerte uten anmerkning så sent som på 10-årskontrollen, og har vært en glad (og høyrøstet) gutt helt til det siste, men den siste uka skrantet han veldig, og knapt orket å spise, så den 23.november fikk han slippe å lide mer… ”Run free”, kjære Kofi <3
|
|
MINOU
(Liljeskogens Eminent Eclaire)
09.05.2004 - 02.02.2015 |
SALLY (Liljeskogens Autumn Azalea) 17.11.2001 - 16.01.2015 |
|
 |
|
|
|
2015 startet forferdelig! Bare to uker etter at vi mistet vår elskede gamle Sally på 13 år, så får hennes eldste datter, Minou (som skulle fylt 11 år denne våren) total hjertesvikt... Rart å tenke på at det bare er noen uker siden mor og datter stakk avsted over gjerdet på ivrig musejakt - så fort kan det gå! Minou, eller Nuski som
vi ofte kalte henne, har vært en fantastisk hund, og har spredt mye glede og
latter med sin "franske oppoverbjeffing". Vi fikk heldigvis
veterinæren til å komme hjem til oss, slik at Minou fikk sovne inn i kjente
omgivelser.
|
Det gikk så forferdelig
fort fra du var en usedvanlig sprek gammel dame, til du vandret over
Regnbuebroen... For bare to uker siden hoppet du (13 år gammel) og din datter
(på nesten 11 år) over gjerdet og løp avgårde på musejakt, og senest et par
dager før du døde, så løp du lett opp kjellertrappa, og spiste maten din med
stor appetitt. Du hadde et godt og sterkt hjerte helt til siste dag, med bare en
bitteliten suselyd. Det er alltid vondt når en av hundene dør, men å miste Sally er det verste til nå! Hun var fra mitt første kull, og har vært helt spesiell for meg helt fra det øyeblikket hun åpnet øynene - og det samme glimtet i øynene hadde hun helt til det siste, og selv om hennes kullsøster (som jeg også beholdt, og som også var høyt elsket) gjorde det bedre i utstillingsringen, så var Sally alltid "hjertehunden" min <3
|
|
RYLLIS (Liljeskogens Autumn Amaryllis) 17.11.2001 - 28.12.2012 |
DINA (Tibama's Royal Emerald) 02.04.2001 - 24.05.2012 |
|
|
|
|
|
|
Ryllis var den første valpen som ble født i Liljeskogens første kull. Det føles veldig rart og vemodig å ikke ha henne her i gjengen lengre... Hun var sprek, livlig og glad helt til de siste ukene. Hun fikk en bilyd på hjertet i 7-8-års alderen, men hadde ingen symptomer / problemer med dette, og behøvde ikke ha medisiner før etter fylte 11 år. Men fra 11-årsdagen hennes, merket vi at alt ble tyngre for henne, og lysten på å gå tur ble mindre. Bilyden var blitt sterkere, og det var kommet væske i lungene. Ryllis har alltid vært en utadvendt og jålete dame som likte å vise seg fram, så jeg tror det var ekstra ille for henne å bli så skral. Når det så ble vanskelig for henne å puste, så måtte vi ta avgjørelsen om å la henne vandre over "Regnbuebroen"... Vi har heldigvis barn og barnebarn av Ryllis, og ca en uke før hun døde fikk hun sitt første oldebarn. Takk for alle gode minner, kjære Ryllis!
|
24.05.2012 vandret vår kjære, gamle Dina over "Regnbuebroen", litt over 11 år gammel. Hun var så sprek, men de siste to ukene skrantet hun. Hun orket ikke lengre gå opp trappa, og øynene hadde et oppgitt uttrykk... Kreftsvulstene "eksploderte" i antall, og trolig hadde det spredd seg til tarmen også, for uansett hva vi ga henne av medisiner og skånekost, så har hadde hun store problemer med magen den siste tiden. Hun fikk påvist en liten bilyd som 8-åring, men den har ikke plaget henne, så hun har ikke hatt behov for medisiner for dette. Helt til de siste to ukene var hun daglig med på skogstur, og hun var en ivrig TV-titter! Men de siste dagene ga hun helt opp, og da var det vår tunge plikt å hjelpe henne over den siste kneiken. Så vi fikk dyrlegen til å komme hjem til oss, så hun fikk være hjemme i trygghet når fikk hun sprøyta som hjalp henne over "Regnbuebroen"... R.I.P. kjære, gode, snille "Dina-darlingen" vår ♥ Vi er så takknemlige for å ha mange av dine etterkommere her!
|
|
CANDY (Atti's Candy Sweet As Sugar) 27.02.1999 - 24.02.2012 |
LILLE BLOMST 23.02.2011 - 19.04.2011 |
|
|
|
|
|
|
Tre dager før Candy skulle fylt 13 år, vandret hun over Regnbuebroen - en gammel dame, men med et sterkt hjerte som bare hadde en liten bilyd. Candy ble operert for kreft våren 2011, men kreften spredde seg dessverre, så det ikke kunne opereres... Selv om de er gamle, så er det alltid fryktelig vondt å miste dem... Heldigvis har vi huset fullt av hennes barn, barnebarn og oldebarn. Gode, snille teddybjørnen vår... Du var vår første Cavalier, og viste oss hvor fantastisk denne rasen er, så det ble starten på Kennel Liljeskogen! Du var så snill og god. Litt sta, men veldig kosete og en fantastisk humlespiser ;) Takk for nesten 13 år sammen med deg!
|
Kjære lille Blomst...
Du kom, så, og vant våre hjerter, og så
reiste du fra oss igjen... Du var den vakreste valpen vi noen gang hadde
sett, og vi hadde så store drømmer for din framtid. Men da du var knappe 8
uker, begynte du å skrante... Det var ingenting hverken vi eller veterinæren
kunne gjøre for deg, så du sovnet inn av deg selv og vandret over
Regnbuebroen... Du etterlot et stort savn, selv om vi bare hadde kjent deg
i knappe 8 uker - og det var så trist at det tok noen måneder før jeg orket
å lage disse minneordene til deg, vår elskede, vakre, lille Blomst fra
vårt eneste Japanese Chin-kull...
|
|
DAYLA (Liljeskogens Dream O'Daylily) 29.02.2004 - 24.09.2008 |
|
|
| Kjære lille Dayla-jenta vår! Tidligere på dagen og kvelden den 24. september -2008 var du så levende som bare du kunne være! Vi kalte deg for "Heiagjeng-lederen vår". Var det noe på gang, så var du på plass for å heie, enten det var et par hanner som kranglet, eller det var noe annet spennende som skjedde. Når det nærmet seg tid for mat, så hoppet du opp på vedkassen, og stod der og bjeffet og dirigerte matfordelingen! Alltid helt i 100 ! Sånn var du den siste kvelden vi hadde deg også... Etter foringen var dere på tissetur ute for natten, og da du kom inn igjen, ti minutter etter de andre, så stod du bare og sjanglet. Vi fikk deg inn på kjøkkenet, der gikk du i spagat og datt sammen. Øynene var helt fjerne. Et par ganger prøvde du å reise deg, men klarte det ikke. Lå bare og peste, mens blikket ble mer og mer matt... Vi ringte dyrlegen, og forklarte. Han mente det var en kraftig hjerneblødning... Du forsvant mer og mer for oss, til slutt så vi på øynene dine - som ikke blunket - at du hadde reist fra oss.., selv om hjertet fortsatt slo. Vi kom oss til dyrlegen, og han fastslo at denne hjerneblødningen var så kraftig at livet ikke stod til å redde... Det var så meningsløst.., du var bare 4 år og 7 måneder. Du var nettopp helsesjekket med tanke på et kull nr. 2, og alt var så fint med helsa di.., men du var jo den typen som stresset og hisset deg opp, og som alltid var 100 % med på alt. Du ble sent voksen, så du hadde ikke ditt første valpekull før du var nesten 3 og et halvt år gammel, og du elsket valper - både dine egne, og alle andres, men du så det som din oppgave å oppdra alt og alle . Savner deg kjempemasse, lille Dayla-jenta mi! Vi vil aldri glemme deg! |
.JPG)
.JPG)
:'( Det
hadde jeg aldri forestilt meg for bare noen uker siden! Hun ble 12
år og 2 måneder (født 06.05.2005), og det er jo en veldig god alder
for en hund, men jeg hadde trodd hun skulle bli like gammel som sin
mor, Carmen, som nå er 14,5 år. Dottie fikk jo ny og fin
hjerteattest uten anmerkning så sent som for en måned siden, altså i
juni. Men så begynte hun å halte. Vi trodde hun hadde forstuet
foten, for veterinæren kunne fastslå at den iallfall ikke var
brukket. Hun fikk smertestillende, og ble holdt i ro, men foten ble
ikke bedre…. Så da måtte det grundigere undersøkelser til. Og det
var så galt som det kunne bli: Dottie hadde kreft, og ikke en vanlig
krefttype hos cavalierer, men BEINKREFT (osteosarkom), som vanligvis
forekommer hos store hunderaser. Her er litt info som står om dette:
”Beinkreft er en fryktelig sykdom. Den oppdages normalt ved at
hundeeieren kommer til veterinær med en hund som har fått en kul på
benet, forklarer Dahl som også jobber ved Oslo Dyreklinikk.
Beinkreft, eller osteosarkom, er en aggressiv kreftform i
rørknoklene til mennesker og dyr. Sykdommen gjør at bensubstansen i
knokkelen spises opp og erstattes av svulstvev som presser benhinnen
utover, noe som er svært smertefullt for hunden. 90 til 95 prosent
av individene har spredninger til lungene.” (Mer om sykdommen kan
lese her: 
<3
