Til Minne / In Memorial

 WENDY (Liljeskogens Gorgeous Glorylily) 

23.11.2004 - 01.08.2018

 

CHARLIE (Liljeskogens Karisma Kingcup) 

 25.08.2005 - 12.03.2018

 

 Den 1. august 2018 måtte vi ta farvel med nesten 14 år gamle Wendy.  Hun hadde blitt operert for en stor svulst året før, men det kom stadig igjen nydannelser som førte til stadig nye betennelser og behov for antibiotika-kurer.  Siden ny operasjon ville være nytteløst, og hun var veldig plaget av dette, så var det riktige å la henne få slippe.  Wendy var en fargeklatt i flokken vår, med stor tro på seg selv - så hun gjerne satte seg OPPÅ en av de andre hundene når det passet henne :)  Hun var en av sjefene, og ei herlig morsom dame.  Som veteran syntes hun det var veldig moro med utstilling.  Vi har dessverre ikke noen valper etter Wendy, for det lykkes aldri å få henne drektig, men hun hjalp til med oppdragelsen av andres valper når hun syntes mødrene var litt for slappe med kustusen ;)  Takk for at du var akkurat sånn som du var, morsomme Wendy <3    Kastrerte Charlie flyttet hjem igjen til oss da han var nesten 8 år, og etter en kraftig slankekur, så ble han en flott og sprek herremann, som elsket å løpe i vår innegjerdede skog på fuglejakt - han kunne holde det gående fra morgen til kveld, og halen viftet som en propell av glede!  Charlie hadde et supersterkt hjerte, i likhet med kullsøster Kelly, og på den siste hjertesjekken hans etter fylte 12 år, så var hjertet fortsatt helt fint uten bilyd!  Dessverre var han blitt kastrert som 4-åring, så han kunne ikke brukes i avl...          Det var en fryd å se hvor lykkelig han var når han fikk løpe fritt, og han var usedvanlig sprek for sin alder - helt til han plutselig begynte å skrante i slutten av februar 2018.  Den ellers så matglade gutten ville nesten ikke spise, og hadde mye magetrøbbel.  Vi tok mange blod- og urinprøver, men fant ikke ut av hva det kunne være.  Men til tross for at han nesten ikke spiste, så begynte magen å vokse.  Det viste seg å være en svært hurtigvoksende ondartet svulst, så da var det ikke annet å gjøre enn å hjelpe ham over Regnbuebroen, 12,5 år gammel  <3

 

  BONITO (Liljeskogens Bonito Baldrian)

 05.08.2003 - 08.03.2018

 

 CARMEN (Tibama's Golden Charmena)

 11.12.2002 - 25.01.2018

 

R.I.P. Bonito  05.08.2003 – 08.03.2018  Verdens snilleste Cavaliergutt som vi fikk ha i nesten 15 år – vi savner deg sårt  <3

Hele 14 år og 7 måneder ble du, godgutten vår.   Men da ble gikta så vond, så det var vanskelig for deg å reise deg – selv for å komme til vannfatet, så nå var tiden inne for å ta farvel, selv om hjertet ditt fortsatt fungerte godt.  Du var ”den snilleste gutten i klassen” og vår aller første hannhund <3    

Vi har dessverre ingen valper etter Bonito, for han var ikke særlig interessert i damer.  Han hadde bare en stor dameforelskelse i livet, og det var vår gamle golden retrievertispe, Toya, som vi hadde da han var ung.

 Bonito og Kofi var våre to første hannhunder. Begge var født her i Liljeskogen, og de skilte bare 5 dager, så de lekte sammen allerede i valpekassen.  Allerede som valper var de som dag og natt.  Kofi var tøff, utadvendt, dameglad og bråkete – så han fikk ofte kallenavnet ”Solan”, mens Bonito var rolig og sindig, så han kalte vi ofte for ”Ludvig” siden de minte oss så om disse figurene i Flåklypa :D   Kofi mistet vi for et par år siden, 12 år gammel.  Men nå treffes nok våre egne ”Solan og Ludvig” igjen på andre siden av Regnbuebroen, og der treffer nok Bonito også igjen sin ”one and only” ungdomsforelskelse, altså retrieverdamen Toya  <3

 

Hele 15 gode år fikk vi med Carmen som ble født 12.11.2002.  Men i slutten av januar 2018 var tiden inne til å ta farvel med henne…  Hjertet hennes fungerte veldig bra, med bare en liten suselyd (som bare stetoskopet visste var der) –  så sånn sett kunne hun nok holdt det gående i en del år til hvis hensikten var å ”sette rekord” – uten å tenke på livskvalitet. Men mye annet på kroppen hennes begynte å bli utslitt av alderdom.  Og hun begynte å bli dement, så hun snudde natt til dag, gikk seg vill i stua og bommet på vannskåla - og matlysten ble også borte.  Så siden hun hadde så lite livsglede igjen, så innså vi at nå var tiden inne for å la henne få slippe...

 Carmen (Tibama’s Golden Charmena) har vært en herlig og spesiell dame i sitt lange liv.  Vi har så mange gode minner etter denne egenrådige og morsomme madammen, som først som veteran fant ut at utstilling faktisk er GØY.  Ellers hadde hun den oppfatning at hvis matmor strødde ut godbiter på gulvet, så var ALLE godbitene hennes, så resten av flokken gjorde best i å holde seg unna.  Dette fortsatte faktisk helt til denne siste uka, så selv om matlysten hennes ellers var dårlig, så var ”eietrangen” fremdeles til stede <3

R.I.P. Carmelusken vår.  11.12.2002 – 25.01.2018  <3

 

 

   DOTTIE (Liljeskogens Hiawatha Honeysuckle) 06.05.2005 - 14.07.2017

 

   BØLLA (Liljeskogens Dream Rose)

 11.10.2009 - 06.02.2017

 

 

 
14. juli 2017 måtte vi ta farvel med Dottie (Liljeskogens Hiawatha Honeysuckle)… :'( Det hadde jeg aldri forestilt meg for bare noen uker siden! Hun ble 12 år og 2 måneder (født 06.05.2005), og det er jo en veldig god alder for en hund, men jeg hadde trodd hun skulle bli like gammel som sin mor, Carmen, som nå er 14,5 år. Dottie fikk jo ny og fin hjerteattest uten anmerkning så sent som for en måned siden, altså i juni. Men så begynte hun å halte. Vi trodde hun hadde forstuet foten, for veterinæren kunne fastslå at den iallfall ikke var brukket. Hun fikk smertestillende, og ble holdt i ro, men foten ble ikke bedre…. Så da måtte det grundigere undersøkelser til. Og det var så galt som det kunne bli: Dottie hadde kreft, og ikke en vanlig krefttype hos cavalierer, men BEINKREFT (osteosarkom), som vanligvis forekommer hos store hunderaser. Her er litt info som står om dette: ”Beinkreft er en fryktelig sykdom. Den oppdages normalt ved at hundeeieren kommer til veterinær med en hund som har fått en kul på benet, forklarer Dahl som også jobber ved Oslo Dyreklinikk. Beinkreft, eller osteosarkom, er en aggressiv kreftform i rørknoklene til mennesker og dyr. Sykdommen gjør at bensubstansen i knokkelen spises opp og erstattes av svulstvev som presser benhinnen utover, noe som er svært smertefullt for hunden. 90 til 95 prosent av individene har spredninger til lungene.” (Mer om sykdommen kan lese her: http://web2.nkk.no/no/nyheter/Beinkreft+hos+hund.b7C_wlfU4_.ips )
Etter Dottie hadde fått den sjokkerende diagnosen, så merket vi at kreften spredte seg veldig raskt til lungene på Dottie. Og til tross for smertestillende og annen medisin, så hadde hun ”painface” hele tiden. Og når hunder har ”painface” til tross for smertestillende -og med en slik grusom diagnose -, så er det ikke noe annet som er riktig å gjøre enn å hjelpe de over Regnbuebroen… 
Dottie var en herlig hund. Ikke av de mest fremadstormende og voldsomme, men veldig ivrig på tur, og hoppet/klatret ofte – senest i vinter - over gjerdet og stakk på eventyr. Hun var også en ekspert på å stjele mat på bordet. Litt har hun også bidratt med til forskning/opplæring av veterinærer: I tillegg til å ha et sterkt hjerte, så var hun også MR-scannet FRI /Clear 0,0 mm) for SM i høy alder, og er (via DNA) med i et forskningsprosjekt i Montreal, Canada. Hun har også deltatt som ”examens-oppgave” for Nordiske øyelysere for 3 år siden. Og nå til sist, ble røntgenbildet av foten hennes lagt inn på en veterinærside for at flere skulle uttale seg om diagnosen var riktig…
Hvil i fred, lille go’jenta – det har vært en glede å ha deg rundt beina i over 12 år 
<3
  Den 6. februar 2017 mistet vi vår herlige, vakre og spesielle ”Bølla”….  Hun ble dårlig kvelden før, og spiste ikke maten sin, så jeg tenkte jeg skulle ta henne med til veterinæren dagen etter, for jeg skulle likevel dit med Susie for tannrens. Da jeg stod opp, så trodde jeg at Bølla sov (hun lå i bur pga hun skulle få fred for de andre siden hun ikke var i form). Jeg tenkte hun skulle få sove litt lengre, så jeg luftet de andre, og siden jeg har en god hundegjeng, så tar det en drøy time. Da jeg kikket til henne igjen, så lå hun i samme stilling. Jeg dyttet litt til henne – og plutselig skjønte jeg at hun var død! Hun var bare 7,5 år, men hun ble aldri helt seg selv igjen etter at hun og Sota var forsvunnet (og etterlyst overalt) i to døgn i oktober. Det var kuldegrader også i den perioden. Da de kom hjem, så var det noe rart i blikket til Bølla… Hun har vært litt annerledes etter denne fryktelige opplevelsen, og siden hun nå også hadde fått en bilyd på hjertet, så begynte vi for sikkerhets skyld med litt hjertemedisin. Jeg vet ikke sikkert om det var dette hun døde av. Hun virket varm og harket i går kveld, så jeg trodde kanskje hun hadde fått lungebetennelse, derfor ville jeg at veterinæren skulle lytte på henne og kanskje skrive ut antibiotika neste dag – men så langt kom vi altså aldri… Verdens beste Bølla har vandret over Regnbuebroen   
 

 

LINNEA (Fuzzyheimen's Dancing Linnea)

19.07.2005 - 11.06.2016

 

    OLA (Liljeskogens Dream O'Dewberry)

 29.02.2004 - 11.03.2016

 

Linnea har hatt en liten bilyd på hjertet fra hun var ca 8 år. Da hun var 10,5 år var den gradert til middels, men hun har ikke vist symptomer, eller hatt behov for medisin. Hun har nok sovet noe mer, og vært litt rolige enn ellers i det siste, men var fortsatt i bra form og koste seg på skogsturene + elsket å flørte med hannhundene, selv når hun ikke hadde løpetid. En kveld spiste hun maten sin med stor iver – som vanlig - for hun har alltid elsket mat, og var en kløpper til å stjele fra andre. 
Klokka 01 natt til 11.juni-2016, mens jeg satt og så på TV, og alle hundene som vanlig lå strødd rundt i sofaer, stoler og på gulvet og sov, så hørte jeg plutselig et dunk, og Linnea falt ned fra puffen hun lå på. Hun ble stående å pese med hodet ned og bakparten opp. Hele buken og bakparten hevet og senket seg voldsomt når hun pustet – og glimtet i øynene var borte, så jeg skjønte at hun måtte ha fått akutt hjertesvikt. Det tok ikke mer enn et par minutter før hun trakk det siste åndedrettet og vandret over Regnbuebroen… Så utrolig fort kan det gå! Det var ingenting kvelden før som tydet på at dette skulle skje…
R.I.P. min kjære, morsomme, rampete, flørtete og intelligente Linnea (Fuzzyheimen’s Dancing Linnea), og takk for de nesten 11 årene vi har hatt sammen 
<3
 

Vi mistet vår kjære Ola på fredag den 11.03.2016 Uttrykksikonet cry Han ble dårlig rett rundt sin 12-årsdag, og de fleste indre organer sviktet raskt, så buken ble fylt med væske, og gnisten i øynene hans forsvant. Ingen behandling hjalp, så da var tiden inne for å la ham vandre over Regnbuebroen Uttrykksikonet heart Så sent som for noen få måneder siden travet Ola lykkelig rundt i utstillingsringen – som han elsket -, og jeg hadde håpet å få ha ham lengre, men må jo bare innse at 12 år er en god alder for en hund, og vi har mange gode minner om en herlig gutt som vi var så heldige å få tilbake da han var nesten 4 år Uttrykksikonet heart

 

 
 
 

LYNNI (Liljeskogens Jubilee Junglequeen)

 18.08.2005 - 27.11.2015

 

KOFI (Liljeskogens Classic Coffee) 

10.08.2003 - 23.11.2015

 

Sent på kvelden den 27.november 2015 mistet vi vår lille sprettloppe Lynni på 10 år… Den lille frøkna levde livet på høygir, og vi trodde vi skulle miste henne i 2014 pga en kraftig livmorbetennelse, men hun ble da operert, og de fjernet en betent livmor som veide ca 1/10-del av Lynnis totalvekt! Operasjonen var vellykket, til tross for at hun hadde middels bilyd på hjertet, og Lynni kviknet til igjen og ble samme sprettloppa som før - og helt til det siste hoppet hun lett som en fjær opp på både bord, bur og stoler. Men på slutten merket vi at hun ble slappere enn vanlig, og vi fant etter hvert ut at det var en form for lungebetennelse - og dette sammen med svekket hjerte - lovet ikke så bra...  Hun fikk medisiner, og hadde god bra matlyst helt til døgnet før - da begynte hun å puste veldig tungt, hun spydde og det kom noen fryktelige lyder.  Så var det slutt...  Og Lynni vandret over Regnbuebroen <3  Vi har mistet vår lille, spretne 5,5 kilos energibunt, som elsket alle, og som var elsket av alle, men som hadde en helt spesiell plass i matfars hjerte <3

 

23.november 2015 vandret Kofi-gutten over Regnbuebroen, og vi sitter igjen med gode minner om en aktiv og nysgjerrig hund som vi fikk ha i over 12 år. Kofi var vår datter Line. sin favoritt helt fra han var valp. Han hadde hjerte uten anmerkning så sent som på 10-årskontrollen, og har vært en glad (og høyrøstet) gutt helt til det siste, men den siste uka skrantet han veldig, og knapt orket å spise, så den 23.november fikk han slippe å lide mer… ”Run free”, kjære Kofi <3 

 

 

MINOU (Liljeskogens Eminent Eclaire)

09.05.2004 - 02.02.2015

 

SALLY (Liljeskogens Autumn Azalea) 

17.11.2001 - 16.01.2015

 

2015 startet forferdelig! Bare to uker etter at vi mistet vår elskede gamle Sally på 13 år, så får hennes eldste datter, Minou (som skulle fylt 11 år denne våren) total hjertesvikt...Uttrykksikonet cry Rart å tenke på at det bare er noen uker siden mor og datter stakk avsted over gjerdet på ivrig musejakt - så fort kan det gå!

Minou, eller Nuski som vi ofte kalte henne, har vært en fantastisk hund, og har spredt mye glede og latter med sin "franske oppoverbjeffing".
I 2014) bidro Minou med DNA til forskningen på SM ved universitetet i Montreal, Canada, siden hun ble MR-scannet helt fri (clear) for SM i en alder av nesten 9 år (Grad 0a).

 

Vi fikk heldigvis veterinæren til å komme hjem til oss, slik at Minou fikk sovne inn i kjente omgivelser.
R.I.P. kjære Minou
 Uttrykksikonet heart

 

 

Det gikk så forferdelig fort fra du var en usedvanlig sprek gammel dame, til du vandret over Regnbuebroen... For bare to uker siden hoppet du (13 år gammel) og din datter (på nesten 11 år) over gjerdet og løp avgårde på musejakt, og senest et par dager før du døde, så løp du lett opp kjellertrappa, og spiste maten din med stor appetitt. Du hadde et godt og sterkt hjerte helt til siste dag, med bare en bitteliten suselyd.
Det var kreft som tok knekken på deg, og kreften spredte seg i rekordfart, så tidlig i dag morges reiste du fra oss.  Stille og rolig sovnet du bare inn før veterinæren rakk å komme.  Du vil aldri bli glemt, min elskede Sally <3 Uttrykksikonet heart

Det er alltid vondt når en av hundene dør, men å miste Sally er det verste til nå! Hun var fra mitt første kull, og har vært helt spesiell for meg helt fra det øyeblikket hun åpnet øynene - og det samme glimtet i øynene hadde hun helt til det siste, og selv om hennes kullsøster (som jeg også beholdt, og som også var høyt elsket) gjorde det bedre i utstillingsringen, så var Sally alltid "hjertehunden" min <3Uttrykksikonet heart 

 

 

RYLLIS (Liljeskogens Autumn Amaryllis) 

17.11.2001 - 28.12.2012

 

DINA (Tibama's Royal Emerald) 

02.04.2001 - 24.05.2012

 

 

 Ryllis var den første valpen som ble født i Liljeskogens første kull.  Det føles veldig rart og vemodig å ikke ha henne her i gjengen lengre...   Hun var sprek, livlig og glad helt til de siste ukene.  Hun fikk en bilyd på hjertet i 7-8-års alderen, men hadde ingen symptomer / problemer med dette, og behøvde ikke ha medisiner før etter fylte 11 år.  Men fra 11-årsdagen hennes, merket vi at alt ble tyngre for henne, og lysten på å gå tur ble mindre. Bilyden var blitt sterkere, og det var kommet væske i lungene.  Ryllis har alltid vært en utadvendt og jålete dame som likte å vise seg fram, så jeg tror det var ekstra ille for henne å bli så skral.  Når det så ble vanskelig for henne å puste, så måtte vi ta avgjørelsen om å la henne vandre over "Regnbuebroen"...

Vi har heldigvis barn og barnebarn av Ryllis, og ca en uke før hun døde fikk hun sitt første oldebarn.  Takk for alle gode minner, kjære Ryllis!

 

 

 

24.05.2012 vandret vår kjære, gamle Dina over "Regnbuebroen", litt over 11 år gammel.  Hun var så sprek, men de siste to ukene skrantet hun. Hun orket ikke lengre gå opp trappa, og øynene hadde et oppgitt uttrykk...  Kreftsvulstene "eksploderte" i antall, og trolig hadde det spredd seg til tarmen også, for uansett hva vi ga henne av medisiner og skånekost, så har hadde hun store problemer med magen den siste tiden.  Hun fikk påvist en liten bilyd som 8-åring, men den har ikke plaget henne, så hun har ikke hatt behov for medisiner for dette. 

Helt til de siste to ukene var hun daglig med på skogstur, og hun var en ivrig TV-titter! Men de siste dagene ga hun helt opp, og da var det vår tunge plikt å hjelpe henne over den siste kneiken. Så vi fikk dyrlegen til å komme hjem til oss, så hun fikk være hjemme i trygghet når fikk hun sprøyta som hjalp henne over "Regnbuebroen"... R.I.P. kjære, gode, snille "Dina-darlingen" vår Vi er så takknemlige for å ha mange av dine etterkommere her!

 

 

CANDY (Atti's Candy Sweet As Sugar) 

27.02.1999 - 24.02.2012

 

LILLE BLOMST

23.02.2011 - 19.04.2011

 

 

Tre dager før Candy skulle fylt 13 år, vandret hun over Regnbuebroen - en gammel dame, men med et sterkt hjerte som bare hadde en liten bilyd. Candy ble operert for kreft våren 2011, men kreften spredde seg dessverre, så det ikke kunne opereres...

   Selv om de er gamle, så er det alltid fryktelig vondt å miste dem...  Heldigvis har vi huset fullt av hennes barn, barnebarn og oldebarn.

Gode, snille teddybjørnen vår...  Du var vår første Cavalier, og viste oss hvor fantastisk denne rasen er, så det ble starten på Kennel Liljeskogen! Du var så snill og god.  Litt sta, men veldig kosete og en fantastisk humlespiser ;)  Takk for nesten 13 år sammen med deg!

 

 

 
Kjære lille Blomst...
Du kom, så, og vant våre hjerter, og så reiste du fra oss igjen... Du var den vakreste valpen vi noen gang hadde sett, og vi hadde så store drømmer for din framtid.  Men da du var knappe 8 uker, begynte du å skrante... Det var ingenting hverken vi eller veterinæren kunne gjøre for deg, så du sovnet inn av deg selv og vandret over Regnbuebroen...  Du etterlot et stort savn, selv om vi bare hadde kjent deg i knappe 8 uker - og det var så trist at det tok noen måneder før jeg orket å lage disse minneordene til deg, vår elskede, vakre, lille Blomst fra vårt eneste Japanese Chin-kull...

 

 

DAYLA (Liljeskogens Dream O'Daylily) 

29.02.2004 - 24.09.2008

 
Kjære lille Dayla-jenta vår! Tidligere på dagen og kvelden den 24. september -2008 var du så levende som bare du kunne være! Vi kalte deg for "Heiagjeng-lederen vår". Var det noe på gang, så var du på plass for å heie, enten det var et par hanner som kranglet, eller det var noe annet spennende som skjedde. Når det nærmet seg tid for mat, så hoppet du opp på vedkassen, og stod der og bjeffet og dirigerte matfordelingen! Alltid helt i 100 !  Sånn var du den siste kvelden vi hadde deg også... Etter foringen var dere på tissetur ute for natten, og da du kom inn igjen, ti minutter etter de andre, så stod du bare og sjanglet. Vi fikk deg inn på kjøkkenet, der gikk du i spagat og datt sammen. Øynene var helt fjerne. Et par ganger prøvde du å reise deg, men klarte det ikke. Lå bare og peste, mens blikket ble mer og mer matt... Vi ringte dyrlegen, og forklarte. Han mente det var en kraftig hjerneblødning... Du forsvant mer og mer for oss, til slutt så vi på øynene dine - som ikke blunket - at du hadde reist fra oss.., selv om hjertet fortsatt slo. Vi kom oss til dyrlegen, og han fastslo at denne hjerneblødningen var så kraftig at livet ikke stod til å redde... Det var så meningsløst.., du var bare 4 år og 7 måneder. Du var nettopp helsesjekket med tanke på et kull nr. 2, og alt var så fint med helsa di.., men du var jo den typen som stresset og hisset deg opp, og som alltid var 100 % med på alt. Du ble sent voksen, så du hadde ikke ditt første valpekull før du var nesten 3 og et halvt år gammel, og du elsket valper - både dine egne, og alle andres, men du så det som din oppgave å oppdra alt og alle . Savner deg kjempemasse, lille Dayla-jenta mi! Vi vil aldri glemme deg!

 

HOME